fredag 5. mars 2010

Internett - en flopp, haha

Det å forutse fremtiden er vanskelig. Det går ikke ann å se inn i tiden som kommer, men man kan jo gjette og anta. Det er vanskelig å gjette riktig, og derfor bommet Leif Osvold fatalt, når han mente at internett aldri kom til å bli noe stort.

Hovedproblemet til Osvold var at han ikke skjønte hele poenget og mulighetene til internett. Den kanskje største feilen han begikk var å mene at ingen kom til å bestille varer via nettbutikker, fordi man heller ville kjøpe av mennesker via telefon og i butikker. Det han ikke innså, var at vi er et lat vesen. Finnes det snarveier, bruker vi dem. Sånn er det bare.

Et annet poeng han brukte, var at vi ikke ville kommunisere over nettet, fordi mennesker heller ringer, eller går bort og besøker andre. Men han så ikke mulighetene! Idag har vi videochat med lyd. Blir ikke dette nesten som å ringe bare at du ser personen du snakker til også?

En ting skal Osvold ha, han verdsatte mennesket foran datamaskiner. Det er nemlig viktig at vi ikke glemmer hvordan vi, mennesker, skal leve, som jeg nevnte i posten under. Men av det andre han sier, så tok han grundig feil. Jeg tror at han glemte en viktig ting om datamaskiner og internett, alt kan programmeres og endres på og gjøres bedre hele tiden. Han nevnte at det blir for mye informasjon når man skal søke, og det fant jo søkemotorene en god løsning på; vis de mest populære treffene først! Værre var det ikke.

Osvold var litt for tidlig ute å mene at internett skulle bli en flopp, og dette tror jeg er grunnen til at han var så kritisk til nettet. Utiklingen av tilbud og utseende på nettet har utviklet seg ekstremt de siste ti årene. Hvis vi ser på en side fra 1996 og sammenlikner med en side fra i dag, ser vi forskjeller. Personlig ville jeg også ha vært litt kritisk til internett om jeg hadde brukt det i 1996, rett og slett fordi jeg ikke ville ha visst bedre.





<-- Dagbladet anno 1996















--> Dagbladet anno 2010, ser vi noen forskjeller?
Internett så veldig primitivt ut på den tiden, nettopp derfor skjønner jeg at Leif Osvold tenkte som han gjorde.

1 kommentar: